Konsert 12. og 13. desember 2019

Havet

Foto: Jill Johannessen, Bjerknessenteret

I desember 1968, da Apollo 8 direktesendte bilder fra den første jordoppgangen, så vi vårt hjem i universet for første gang utenfra.

Vi ser en blå planet, en planet der overflaten for det meste er dekket av hav. Selv i dag kjenner vi bare fem prosent av verdenshavene. 95 prosent er fremdeles uutforsket, vi kan mer om månens overflate enn havets bunn.

Havet er aldri stille. Havet er alltid i bevegelse. Havet puster for oss, og tar opp CO2. Like utenfor vår kyst, i Nord-Atlanteren finner vi en av de å områdene på jorden der havet drar CO2 ned i dypet. Havet har tatt opp over halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene og er en svært viktig buffer for menneskapt temperaturøkning.  For oss i Norge bringer Golfstrømmen varme, og danner grunnlaget for vårt våte og milde klima. Slik danner havet også vårt klima og vårt vær.

Havet er viktig matfat for jordens befolkning, som vi kanskje ikke røkter på en bærekraftig måte, når vi fyller det med plast og forsurer det med økende mengde CO2. Alger, tang og tare er nye matressurser fra havet som vi må venne oss til.

Vi er kort sagt avhengige av havet. I det prisvinnende orkesterverket «Become Ocean» har den amerikanske komponisten John Luther Adams delt orkesteret i tre, hver med sin egen bølgelengde. Verket er skapt som et palindrom, der komponisten tar utgangspunkt i livets opprinnelse i havet, før han spør om vi igjen vil bli slukt av havet. I partituret har komponisten skrevet:

“Life on this earth first emerged from the sea. As the polar ice melts and sea level rises, we humans find ourselves facing the prospect that once again we may quite literally become ocean.”

Musikken

Mendelssohns Stille sjø og ønske om god reise, basert på to dikt av Goethe , innleder vår konsertkveld viet havet, en evig kilde til forundring, mystikk, kunnskap og skaperglede.

Vi møter forskere som tar oss med på tur med havstrømmene og forteller om forunderlige fenomen og myldrende liv i havene som omgir oss. Vann og hav var viktig for Richard Wagner. Den store Ring-syklusen begynner bokstavelig talt i vannet og er et sentralt element i Lohengrin, som er basert på middelalderfortellingen om den mytiske svaneknekten som ankommer i en båt trukket av svaner. I Ragnarokk, som Götterdämmerung baserer seg på, går verden under ved å synke i havet.

John Luther Adams’ Grammy- og Pulitzer-vinnende verk Become Ocean utforsker også havet. Verket beskrives som «den vakreste apokalypsen i musikkens historie », og er en utforskning av dybde,  turbulens, stillhet, og endelig, en altomsluttende ro. En reise i klang, som kommer og går, som flo og fjære. Selv sier Adams: «Vi består for det meste av vann og det første livet på jorden kom fra havet. Med nedsmelting av polarisen og økende havnivå, kan vi bli hav fortere enn vi kan forestille oss..».

Eller som Morten Strøksnes skriver i Havboka – «planeten burde ikke hete Jorda. Den burde hete Havet».