30. april 2020

Hva betyr det å være et menneske? Hva er våre røtter og hva har formet oss slik vi er med kultur, sterk innovasjonsevne og sosialt samspill?

I dag lever vi i den geologiske tidsalderen Antroposen. I dag er mennesket den viktigste kraften som påvirker og endrer planeten vi bor på. Hvorfor kom vi dit, og hvor fører dette oss i fremtiden?

Moderne menneskelig adferd er kjennetegnet av bruk av symboler og abstrakte begreper, teknologisk innovasjon og sosial interaksjon. Denne moderne formen for menneskelig adferd utviklet seg i det sørlige Afrika for 100.000 år siden.

Dette er tematikken for UiBs senter for fremragende forskning (SFF) SapienCE som arbeider med helt unike funn av materiale som påviser at dette var et kjerneområde for vår arts utvikling til det vi er i dag.

I arkeologiske utgravninger i grotter på kysten av Sør-Afrika, vises menneskelige adferdstrekk som utviklet seg i perioden 100.000-50.000 år siden, og som de moderne menneskene tok med seg da de vandret ut av Afrika for ca. 60.000 år siden.

En sannsynlig medvirkende årsak til denne eksplosjonen i menneskenes kognitive kapasitet, kultur og innovasjonsevne var de store klimaendringene under istidene sammen med de særegne klimatiske forholdene som fantes i det sørlige Afrika, som både gav næringsrik føde fra hav og land, relativt åpne landskap og et i gjennomsnitt mildere klima.

Musikken

Edward Gardner har fire kor, orgel og et stort orkester til rådighet når han avrunder sesongen med et av den klassiske musikkens mest kjente tema og et av John Adams nøkkelverk. Samtidig som musikken innbyr til refleksjon, vil forskerne undre sammen med oss.

Innledningen til Also sprach Zarathustra er en av de mest gjenkjennelige i den klassiske musikken, fra den nesten ikke hørbare klangen i dypet av orkesteret til majestetiske trompeter og pauker. Musikken, som er inspirert av Friedrich Nietzches bok av samme navn, får oss til å reflektere over universets opprinnelse, Gud, mennesket og vår eksistens. Slik talte Zarathustra er den boken hvor Nietzsche  introduserer begrepet «overmennesket» – et uttrykk for Nietzsches tro på menneskets iboende metafysiske kraft, et menneske som er forpliktet til å skape seg sin egen mening, sin egen sannhet, sin egen  verden.

Hva det vil si å være menneske vil også kveldens foredragsholdere fra Universitetet vil snakke om. De tar oss med på en reise 100.000 år tilbake i tiden, og til Blombos-hulen ved Cape Town i Sør-Afrika.

Neste steg-serien og sesongen avrundes med et av den amerikanske komponisten og humanisten John Adams tidlige verk, Harmonium, en av hans nøkkelkomposisjoner som nesten kan beskrives som en  korsymfoni med den menneskelige stemme i fokus. Verket er basert på tre visjonære dikt av John Donne og Emily Dickinson, og beveger seg i harmoniske blokker fram mot en ekstatisk finale.

Konserten arrangeres med generøs støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen.